marihelliksen -
Hjem Flg meg Om meg Kontakt

16

Selvtillit

Hei!

Tenkte jeg skulle skrive litt om selvbilde og selvtilliten om gjenerelt jenter. Tenkte ikke jeg skulle ha s mye tekst, men mest bilder.

Det gr ikke en dag hvor en jente ikke tenker over minimun en ting hun ville ha forandret med seg selv. Alt begynner med en gang nr man str opp. Hva man skal ha p seg. Det er jo et godt sprsml. Det kan jo vre et enkelt valg, hvis man ikke fr slengt etter seg hver dag at man burde f ny stil, eller at man burde kle seg til det som passe kroppen din.

S er det jo alt som blir sagt om vekt og bla bla bla. Nr en jente fr slengt etter seg at hun er stygg eller feit eller noe, s husker hun det. Selv om hun kanskje fr 100 andre positive kommentarer den dagen, kan det hende at det er det eneste hun gr tenker p. Men tenk dere da, om vi alle hadde vrt slik:

Da ville jeg heller hatt former som disse (og jeg syntes ingen av disse er feite, overvektige eller noe slikt):

Men verden er ikke slik at det er s enkelt vre fornyd med seg selv. For uansett hvor du gr eller er, er det speil eller reklamer som minner deg om hvor slanke alle modeller/kjendiser er eller hvordan du selv er. Noen har kanskje ikke s mange problemer med seg selv og har godtatt hvordan de er. Og ting man ser p reklame og slikt trenger ikke stemme, bare skjekk denne videoen:

"Maybe it's maybeline, or maby it's photoshop. You'll never know!"

Jenter som faktisk er tynne, kan faktisk fle at de er feite. Og folk som ikke er feite, men kun har former kan fle at de er mange strrelser strre enn det de virkelig er. De kan g sammenligne seg med andre folk p skolen, jobb, butikken og andre sosiale steder, eller p tv'en. Tenke "er jeg strre en hu?" eller "er jeg s stor?"

Slik kan mange fle det. Tenkte jeg bare ville skrive om et tema, som angr oss alle p en eller annen mte, enten ved oss selv eller med en venn. Selv pleier jeg ikke snakke om det med s mange. Jeg pleier skjule det s godt jeg kan, men alt gr i hodet mitt hver dag, nesten hele tiden. Derfor ville jeg snakke om dette p bloggen, fordi jeg vet at mten jeg kan tenke p er feil. Noen kommer sikkert til tenke snn, herregud hu der har ingenting klage over eller at jeg er en skikkelig fjortiss, men prv vis litt forstelse og husk at jeg er bare et menneske!

Gjennkjenner du deg i noe av dette?
-Mari

  • 12

    En tekst alle burde lese!

    Hei!

    P face s jeg p en status en tekst om mobbing og tenkte jeg skulle dele den med alle dere der hjemme. Den handler om at de valgene du tar kan forandre liv. Utrolig bra tekst og fr en virkelig til tenke. Den er verdt lese!

    Jeg var ny p ungdomsskolen, og en dag s jeg en gutt fra min klasse som var p vei hjem. Det s ut som han bar alle bkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bkene med seg hjem p en fredag? Han m virkelig vre en nerd. Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), s jeg ristet p hue og gikk videre.

    Da jeg gikk der, s jeg en gjeng med gutter, som kom lpende mot ham. De lp p ham, slo alle bkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham s han landet rett i sla. Brillene hans for av ham og jeg s de landet ca ett par meter i fra ham. Han s opp og jeg s en forferdelig tristhet i ynene hans. Jeg flte virkelig synd p ham, s jeg lp bort til ham.

    Mens han krp rundt for finne brillene sine, s jeg trer i ynene hans. Da jeg gav brillene til ham, sa jeg- "De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!"
    ... ... ... ... ... ...
    Han s p meg og sa- "Hei, takk!" Det var et stort smil i ansiktet hans.

    Jeg hjalp ham med plukke opp bkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nrheten av meg s jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham fr. Han fortalte at han hadde gtt p en privatskole frem til n. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole fr. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bkene hans. Han viste seg faktisk vre en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville vre med spille fotball p lrdag med meg og vennene mine. Han sa ja.

    Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

    Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svre stabel med bker. Jeg stoppet ham og sa,

    For en type du er, du kommer til bygge noen svre muskler med den svre stabelen med bker med deg hver dag!

    Han bare lo, og gav meg halvparten av bkene.

    I lpet av de neste 3 rene ble Jonas og jeg bestevenner. Da vi var i avgangsklassen, og drev funderte p videregende, bestemte Jonas seg for g allmennfag, mens jeg tenkte p handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville vre venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte p bedriftskonomi og satse p fotballen. Jonas var den som utmerket seg i vr klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.

    Han var ndt til forberede en tale for avslutningen p skolen. Jeg var s glad det ikke var meg som mtte g opp p podiet tale.

    P avslutningsdagen, s jeg Jonas, han s flott ut.

    Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i lpet av ungdomsskolen. Han var gjennomfrt og s faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter gjre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.

    I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervs i forbindelse med talen han skulle holde. S jeg gav han et klapp p skulderen og sa- "hallo tffing, dette blir kjempebra!"

    Han s p meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte- "Takk!" sa han.

    Da han begynte talen, renset han stemmen, og begynte...

    - "Avslutningsdagen er en dag som er til takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tffe rene. Dine foreldre, dine lrere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest?.dine venner. Jeg er her for fortelle at det vre en venn for noen, er den strste gave du kan gi dem. Jeg skal fortelle dere en historie...."

    Jeg s da p min venn med vantro nr han stod der fortalte historien om den frste dagen vi mttes.

    Han hadde planlagt ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt p skolen, s moren skulle slippe gjre det etterp, og at han bar bkene hjem. Han s direkte p meg, og gav meg et lite smil. - "Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra gjre det mest ufattelige..."

    Jeg hrte et gisp ut blant mengden av folk , nr den stilige, populre gutten fortalte om sitt svakeste yeblikk.

    Jeg s hans far og mor s p meg med det samme takknemlige smil. Ikke fr i dette yeblikk skjnte jeg dybden av dette.

    Aldri undervurder kraften i dine handlinger. -"Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt kunne pvirke hverandre p en eller annen mte. Se etter det gode hos andre!"


    //google.no

    Hva syntes du om budskapet?
    Bra tekst?
    -Mari

  • Mari Helliksen

    Skriv din profiltekst her

    bloglovin

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde



    hits